Hao blong handelem ol kakai long solwota long ol aelan blong Pasifik
INFOMESEN PEPA blong ol man/woman we oli stap fising, salem mo kakai fis
Man we I raetem: Owen Li, Hampus Eriksson, Ian Bertram, Aymeric Desurmont and Michel Blanc; Man we i drawem: Jipé LeBars; Woman we i putum gud ol toktok mo pikja long buk ia: Constance Odiardo
Fis hemi wan impoten pat blong kakai long Pasifik. Plante long ol fis we yumi kakai, yumi bin kasem mo treidem wetem fulap difren man ino olgeta we oli kakai nomo. Blong mekem sua se fres mo helti fis hemi aksesible long everi man thru long ol distribusen jen, hao yumi handelem fis I mas hygenic (klin) mo sef oltaem.
This folder contains five information sheets about ways to keep fish fresh, healthy and safe for human consumption for as long as possible. One information sheet each has been put together for:
- Man o woman we I stap fising,
- Man we I salem fis
- Ol kastoma
Infomesen ia I gat ol save blong handelem mo lukaot gud long ol fis olsem wan man we stap huk, wan man blong salem fis o olsem wan kastoma blong mekem sua se fis blong yu hemi fres, helti mo sef blong kakae. Infomesen buk ia i gat 4 rule: Lukaot, Kolkol, Klin mo Hariap. I gat infomesen long saed blong hao nao yu olsem wan kastoma i save lukluk mo jusum fres fis. I gat narafala infomesen tu insaed long buk ia we hemi about:
- Kol jen mo
- Hao blong mekem fis I aes (freezem) gud
Kol jen infomesen hemi long impotens blong kipim fis I kolkol oltaem, stat long taem we oli kasem fis kasem taem we oli salem. Nara infomesen blong mekem fis I aes gud hemi tokbaot hao nao blong mekem fis I kolkol gud long aes blong mekem sua se fis i save stap gud blong longfala taem. I gat ol gudfala tok save long saet blong preparem gud fis blong putum long aes blong mekem sua se kwality blong mit blong fis hemi gud.
Evri pis blong infomesen we I stap insaed long buk ia, yumi save mekem copi mo usum long ol difren aktiviti.
|